Vinter i eventyrland.

Nå har jeg flyttet enda en gang. Jeg var på vgb, men etter omleggingen har det bare vært styr og problemer. Så nå takker jeg for meg der og begynner her i stedet for og håper dette blir bedre:).




Når jeg flyttet til Norge i 1995, så hadde jeg bare vært en gang på besøk her på sommeren i tropevarme. I mine øyer var det Norge.
Jeg flyttet i august , høygravid og en igjen tropevarme (som jeg var ikke så altfor glad i da i min tilstand). Første vinteren kom og jeg fikk sjokk!
Jo, jeg kommer fra Island, men fy søren, så kalt blir det ikke der!
Jeg syntest jeg hadde flyttet til Sibir, det manglet ikke så mange kuldegradene på, det var -30.

Nå er det snakk om at kanskje det skal gå ned til -40.
Jeg må si at jeg har forandret meg. Nå er jeg blitt vant til at det kan lave ned snø som ligger i uker eller måneder. Jeg savner ikke stormene og uværet som er så ofte på Island på vinteren, men -40 er i kaldeste laget for meg.

Vi har mye å være takknemlige for, og i disse tider er jeg takknemlig for at jeg bor i et isolert hus, har ved, trygg inntekt og nå i denne kulden, takknemlig for at jeg har lært å strikke sokker. For de parene med sokker som jeg har strikket nå på høsten har vært i konstant bruk. Så nå på pinnene har jeg sjal, votter og ulllongs til barnehagegutten min.
Det frister ikke stort å brenne perler med et åpent vindu når gradestokken har krøpet så langt så det blir en stund til neste perleoppdatering.

Dette er noen knapper som jeg brente rett før jul. Latskapen lenge leve fordi jeg har ikke ennå renset perlehullene. Jeg har planer for disse.

Jeg begynte på nyttårsaften på kjærestevotter til en nevø av mannen min og hans kjære. 2 dager senere var de ferdig tovet og brodert (hvis man kan kalle dette nålarbeidet broderier)

Slik så de ut før toving:

Og sånn etter:
'
Lighteren er til størrelses sammenligning, ikke gave.

Nå kommer nevøen hjem i morra fra sin far på Island og det blir gøy å se om han liker dette:)