Det var helt stille,..
så stille at man kunne høre lysene snakke til hverandre.
Det første lyset sukket og sa: "Mitt navn er fred. Jeg skinner klart, men menneskene vil ikke ha fred." Lyset ble mindre og mindre, til slutt slukket det helt.
Det andre lyset sa: "Mitt navn er tro. Men jeg er blitt overflødig. Menneskene har mistet sin tro." Så slukket det andre lyset.
Bedrøvet og med lav stemme sa det tredje lyset: "Mitt navn er kjærlighet. Jeg eier ikke lenger kraften til å brenne. Menneskene overser meg." Også det tredje lyset sluknet.
Et barn kom inn i rommet, så redd på lysene og sa: "Dere skal jo lyse og ikke slukne? Hvorfor vil dere ikke brenne?
"Da hørtes plutselig stemmen til det fjerde lyset: "Vær ikke redd! Så lenge jeg brenner, kan vi tenne de andre lysene igjen. Mitt navn er Håp." Og barnet tok så en flamme fra håpets lys med en fyrstikk og tente igjen alle de andre lysene.
FRED - TRO - KJÆRLIGHET - HÅP ♥
