søndag 10. november 2013

Nei, men, nytt innlegg??? Really??

Jada, jeg lever.

Lister meg inn her for å oppdatere. 
Dette er rare greier. Etter at facebook kom så har min blogging blant andres dalet. Det er så enkelt med smartphone å legge inn statusoppdatering. Men jeg savner bloggverden og har titt vært innom, spesielt på håndarbeidsbloggene.
 Jeg jobber på fullt med å fylle mine esker til en kommende julemesse. 
Noen kroner i hobbykassa hadde ikke vært å forakte. 

Men ikke på lenge har jeg lagd det som fikk meg til å begynne å blogge. Smykker og ikke minst lampworkperler. Jeg har vært litt nervøs, siden mitt hobbyrom ligger ved siden av minstemanns rom, å lage perler på kveldstid. jeg er redd for at det kanskje ligger litt propan igjen. Det er ikke lett å gjenkjenne lukten når man har keramikkovnen på for å avspenne perler. Så derfor har det ikke blitt lagd noe. Kvelden er jo den tiden man kanskje har noe ledig tid, ikke sant?

Men i går, jippy!, så lagde jeg perler igjen:




Transparente perler og knapper i stålgrå.
ikke mulig å få snudd dette riktig vei!!!
Noen transparente og noen opake. Jeg elsker grått og gult sammen

grått, gult og sennep i skjønn harmoni. 

Jeg håper at dette ikke er bare et"vift" innlegg. Jeg håper jeg er tilbake denne uken med et innlegg til

STANDBY!!


P.s . det hadde vært koselig om du la igjen et spor om ditt besøk, kanskje en liten hilsen.
Ha en super duper Søndag!

 

søndag 23. juni 2013

Et annerledes liv

Jeg skrev om det for snart 3 år siden at jeg hadde sluttet å røyke. Jeg tenkte det kunne være litt motivernede å si i fra på bloggen slik det ble vanskeligere å begynne igjen.
Nå er det snart gått 3 år. Og jeg er fortsatt røykfri og synest det i grunnen er merkelig at jeg har noengang røykt.
Jeg brukte mat som trøst og begynte å strikke for å holde fingrene opptatte. Selvfølgelig la jeg på meg og ganske mye. Jeg spiste på meg 23-24 kg. Men min tanke var at hvis jeg hadde viljestyrke nok til å slutte å røyke så var viljen sterk nok til å kunne gå ned i vekt også.
Det hjalp litt at jeg egentlig ikke var klar over hvor stor jeg var blitt. Men så i februar 2011 begynte en god veninne av meg med Zumba kurs. Og det ble min redning på så mange måter. Jeg hadde aldri trent i mitt liv. Formen var elendig og jeg holdt på å besvime i den første timen. Men jeg ga meg ikke fordi Zumba ga meg så mye. Jeg var så glad og lett til sinns etter hver time og gledet meg hver uke til neste time.
Litt etter litt tok jeg tak i mitt eget kosthold. Jeg sluttet med Pepsi Max , hvem ville ha trodd det. Jeg kuttet ut søtsaker (gottery) . Og litt etter litt begynte de ekstra kiloene å forsvinne. Jeg fikk verdens beste venn, Karoline, en omplasserings hund , og vi går på turer sammen hver dag. Høsten etter ble det 3 zumbatimer i uken. Og etter jul 2011 meldte jeg meg inn på det lokale treningssenteret. Jeg kan ikke si at jeg var en flittig bruker. Jeg hadde ikke et program å gå etter og siden plassen er selvbetjent den største tiden så var det ikke mange å spørre om hjelp.
Men none turer ble det. og slik fortsatte det frem til våren. Så tok jeg en avgjørelse: Jeg ville bli Zumba instruktør. Jeg meldte meg på kurs og fikk mitt lisens i juni 2012.
Jeg begynte å gå oftere og oftere på treningssenteret og fikk med meg familien også :)
Høsten 2012 tok jeg Zumbatomic (barnezumba) lisensen også. Jeg jobbet som zumba instruktør annenhver uke ut høsten og fram til jul 2012.
Etter jul startet jeg opp med Zumbatomic 2 timer på tirsdager. I tillegg gikk jeg selv på timer på zumba mandager og onsdager. Venninnen min som har de timene fikk en forespørsel om å undervise i en naboby her. Vi gjorde det i sammen.
Da trente jeg zumba 4 dager i uken. Men jeg begynte å synest det var litt mye og kuttet ut onsdagene og økte heller turene til treningssenteret.
I april 2012 fikk jeg forespørsel om å overta timer på treningssenteret. Undervise Zumba en time i uka.
Jeg hoppet rett i det. Og storekoser meg. Jeg har nå begynt å gå på timer hos andre siden Zumbaen uten om mandagene har tatt sommerferie.
Jeg skal denne uken ha min først kettlebell time og gleder meg som et lite barn. Tenk at det skulle bli så godt og så gøy å slite seg ut og utfordre sine egne grenser. Gjennom trening har jeg blitt kjent med herlige mennesker, fått et helt nytt liv. Den krappe usvingen jeg tok sommeren 2010 har vært den beste avgjørelsen jeg har gjort i mitt liv.

søndag 6. januar 2013

Ta noe gammelt og lag nytt

Min sønn ønsket seg et nytt slips for bestefars bursdag. Jeg tenkte , pytt, det kan vi ordne. Han valgte stoff og jeg sydde slips med strikk rundt halsen. Det er ikke nødvendig å plage en liten gutt så tidlig med slips med renneløkke rundt halsen.

Men så  begynte jeg å lure: Har han en skjorte som passer?? Nei, det hadde han ikke. Ja, men , han kan jo ikke bruke slipsen til en ull undertrøye vel? Nei her må det aksjoneres.

Du kjære, har du en skjorte som du bruker ikke ( følge med historien at han er ikke noen skjortemann) . Og ja det hadde han . Jeg fant fram 3 stk som kunne brukest til minste gutt. Og jeg brukte mønster fra Børnetøy 4-7 år fra Meedon.

Jeg passet på å få med meg knsppestolpen og lommer på framsiden. Det sparer ganske mye arbeid og det var litt tøffe detaljer på skjorten som jeg fikk med i omsyingen.

Nå  må jeg bare vente på at han skal komme hjem og godkjenne skjorten. Og ikke minst se om den passer. 

:P

Ha en trivelig søndag:)